Tusen takk, Ørjan Burøe

Jeg vil takke deg for et innsiktsfullt innlegg: http://www.orjanburoe.com/

Må si du satte på plass den dumme, ondskapsfulle mammaen du skrev om på bloggen din. Det var sannelig til pass for henne. Håper hun innså for en ubrukelig forelder hun er. Det vi bør gjøre er å unngå å vise «negative» følelser overfor barna våre. Du vet: Sånne følelser som gjør oss til mennesker, og ikke bare inkongruente skygger av oss selv. Håper hun skammer seg. Makan!!!

Jeg vil også uttrykke min takknemlighet overfor deg.

Jeg kjente nemlig også på skam når jeg leste innlegget ditt, Ørjan. For jeg også blir så eitrende sint på datteren min inn i mellom. Ja, noen ganger banner jeg til og med. Selv om jeg unnskylder meg etterpå og sier at jeg godt kunne gitt beskjed på annen måte. Da svarer hun som regel « det er greit, mamma. Vi kan alle bli sinna noen ganger.»

OG du, Ørjan. Jeg syntes ikke det er arrogant å fortelle fremmede hvor skapet skal stå, jeg. Det ligger mye kjærlighet i det. Den dumme mammaen burde være glad for at du bryr deg om henne og barnet hennes.

Jeg lover at jeg skal ta meg i akt fremover.

Virkelig. For sinne og irritasjon bør og skal legges lokk på. Og hvis i fremtiden, gud forby, mitt ulmende raseri er i ferd med å ødelegge mitt barns følelse av «selv» når vi er innom den sjuesjette jeansbutikken på en lørdag formiddag, så skal jeg ringe en venn. Eller bedre, kanskje jeg kan ringe deg? Du vet jo sikket hva som kreves i slik en stund?

For det hadde vel tatt seg ut om jeg i min vederstyggelighet ikke klarte å kontrollere meg og skrek til datteren min at nok er nok. Selv om jeg faktisk hadde fått meeeer en nok. For det er som du sier: Skriking hjelper ikke mot skriking. Og hvis jeg skriker til mitt stakkars barn i øyeblikkets hete, da kommer hun også til å begynne å bli en skriker, da?

og kanskje hun spontant begynner å utrykke følelsene sine som om det er det mest naturlige ting i verden. Herregud!!!

Jeg er ikke som den dumme mammaen i butikken, i alle fall. Hun som nesten drepte barnet sitt ved å skrike til det. Jeg hører på deg, jeg Ørjan. Jeg gjenkjenner nemlig visdom når jeg opplever den. And you`re IT, man!

Og du…ta ingen notis av skrikekoret i kommentarfeltet ditt. Hadde de hatt vett, hadde de visst å legge lokk på seg, de også.

Forresten! Har du noen gang tenkt på å utgi en liten guide til foreldre som traumatiserer barn med menneskeligheten sin? Bare en tanke. Ha det godt og tusen takk for hjelpen :-0)!!!

Koz Kari

Advertisements
Tusen takk, Ørjan Burøe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s