Hvorfor introjekt ?

Er det visse ting du bare må eller burde gjøre?

Som å gå i en bursdag du egentlig ikke vil gå i. Fordi du heller vil ligge på sofaen, halvnaken med fett hår, å spise potetgull og drikke et par kalde øl (Du burde forresten ikke drikke øl, du blir feit og barna dine kan dø av traumer).

Eller føler du at du burde ligge med partneren din i kveld? Selv om du ikke orker… men vedkommende er jo både snill og renslig, og fortjener et ligg tross alt, så du burde egentlig la`n komme til, lell. Med det forbehold at paradisets hule har tørka inn, naturligvis – men det burde vel han strengt tatt han fikse.

Burde du vært på trening? Spille Ludo med avkommet? Unngå å klippe plenen på en søndag? Ta inn flagget før åtte? Lage sunne, gode matpakker til avkomma? Eller til deg selv, kanskje? Burde du skjerpe deg litt rett og slett ?

VELKOMMEN TIL INTROJEKTHELVETE!  Et velkjent fenomen for de fleste flinke piker, tøffe, sterke menn og snille, stille barn.

Ordene , burde og ikke kommer ofte sammen med introjekter. Introjekter er det vi i gestaltteorien kaller for en kontaktform, og vi er alltid i kontakt. Selv om vi ikke ser på hverandre, ikke tar på hverandre og bare stirrer ut i luften, så er vi i kontakt. Vi har bare ulike måter å være i kontakt på.

Introjeksjon betyr å svelge helt det vi får servert. Vi hverken tygger eller smaker, vi bare svelger. Omtrent som ei gås på en gåsefarm: Opp med gapet, lille venn, så trøkker vi deg full av det som gjør deg til ei feit og spiselig gås. Akkurat sånn vi vil ha deg. Sånn som vi gjør med barna våre, egentlig.  Du må være snill. Du må ikke slå. Du må være flink på skolen, og du må klemme på gamle tanter du ikke egentlig kjenner, for ellers blir de lei seg…

Det er ofte mye introjeksjon forbundet med stress. Når alle må`er og burde`r blir så tunge på skuldrene dine at du knekker i beina under vekten. Når behovene dine blir ofret for alle krav. Da kan det være tøft å være menneske.

Det er da mange kommer i terapi. Fordi de rett og slett ikke kan forstå hvorfor de er så slitne. Introjektet er en liten luring serr`u. Vanskelig å få øye på hvis du ikke er klar over at han/hun er der (begrepet han/hun kan være et introjekt i denne sammenheng. Det ville vært mest naturlig for meg å si HAN, men jeg gjør ikke det fordi det er diskriminering, og det driver vi jo ikke med).

Men, og dette er viktig: Introjeksjon er også nødvendig for oss. Livsnødvendig, faktisk! Slik er det med alle kontaktformer. De kan være både hensiktsmessige og uhensiktsmessige. Det å være høflig, takke for maten, ikke stjele og slå, og ikke bli dritings der det er barn, er introjekter. Vi trenger dem for at samfunnet vårt skal funke og for at vi skal kunne å omgåes hverandre på en sivilisert måte.

Ordet introjekthelvete har jeg funnet på helt selv. Det er fordi jeg er så flink pike.  Og så er det fordi jeg vet hvor mye angst, stress og søvnløse netter alle disse utygde introjektene har «skylda» for. I gestaltterapi tygger vi nemlig på disse introjektene sammen. Kjenner etter om vi vil ha dem. Jeg har tygd så jævlig mye! For eksempel har jeg tygd på dette med banning. For vi må vel ikke banne, må vi vel? Det tyder på begrenset IQ, og et fattig vokabular, må skjønne. FØKK DET! Jeg VIL banne. Jeg har stor glede av det. Faen, faen, faen!!!

Derfor heter bloggen min Introjekt – fordi jeg ingen ting. OG det er så inn i helvete deilig.

Have a swell day! I`m gonna!

Advertisements
Hvorfor introjekt ?