Seigmenn suger?

Jeg var på Vervensfestivalen i Horten i helgen. OG jeg likte det. Det sugde ikke i det hele tatt. Jeg så også på Seigmenn, og de sugde heller ikke. Tvert i mot. Seigmenn fikk Kari til å smile, synge, lytte og nesten grine bittelitt.  Men det var noen som skrev det på Face, at seigmenn sugde. Og da lurer jeg på om vi har hørt det samme…

Fotografi: Maria Celine Torsdottir Lunde
Fotografi: Maria Celine Torsdottir Lunde

…så til deg som sa at Seigmenn sugde:

Var det den grusomme stemmen til vokalisten som gjorde at du heiv ut av deg et slikt lite flatterende adjektiv?  Måten den sprakk på hele tiden? Eller var det de helt talentløse musikerne som gav absolutt alt. Det er sikkert de du mener, ikke sant?

Eller var det det ynkelige, råkjedelige sceneshowet du tenkte på? Du veit, den dødskjipe vokalisten som klarte å få meg til å SE musikken også, kjenne den inni kroppen min. Jeg vet ikke hva du så eller hørte, men de jeg så og hørte, og opplevde – stoppet tiden for en liten stund.  De gav meg en pakke full av varme hjerteslag, stjernelys, heftig melankoli, gåsehud og litt triste tekster som egentlig handler om å være snill. Akkurat som et magisk eventyr, bare at det var helt sant.

Var det det du mente, kanskje?  Eller var det den respektfulle, ydmyke måten å møte publikummet sitt på som sugde?   

Sånn på tampen drister jeg meg til å hive ut en bold påstand: «De som er kjappe med å si at andre suger, har antageligvis til gode å skape magiske øyeblikk på egenhånd. «

Jeg vil takke, jeg, for en fantastisk opplevelse på tampen av freddan, og begynnelsen av sommeren. Den næret sjelen min. Jeg gikk hjem med bomull under føttene og sovna med stjerner i hodet. Magi gjør det med deg, nemlig! Og magi suger ikke.

 

Takk, Seigmenn!

Advertisements
Seigmenn suger?